Er parabener trygge? Dette sier forskningen og myndighetene

Parabener som brukes innenfor lovlige grenser, regnes som trygge av myndighetene. FDA sier at den ikke har informasjon som viser at parabener i kosmetikk påvirker menneskers helse, og EU tillater metylparaben, etylparaben, propylparaben og butylparaben innenfor fastsatte konsentrasjoner. Bekymringen er at noen parabener kan etterligne østrogen svakt i laboratoriestudier, og derfor har EU strammet inn reglene og noen foretrekker å begrense dem.

Hva er parabener, og hvorfor brukes de?

Parabener er en familie av beslektede kjemikalier som brukes som konserveringsmidler. Alle produkter som inneholder vann, fra kremer og sjampoer til sminke, kan få vekst av bakterier og mugg når du åpner dem og putter fingrene nedi. Konserveringsmidler holder produktene trygge å bruke helt til de er brukt opp.

Parabenene du oftest ser på innholdslister, er metylparaben, etylparaben, propylparaben og butylparaben. De er billige, virker mot et bredt spekter av mikrober og har vært brukt i flere tiår, og det er derfor de ble så vanlige. Parabener brukes også i noen matvarer og medisiner.

Hvorfor sier folk at parabener er dårlige?

Bekymringene kommer fra to hold:

• Hormonlignende aktivitet. I laboratorie- og dyrestudier virker noen parabener som en svært svak versjon av hormonet østrogen. Parabener med lengre kjede (propyl- og butylparaben) viser mer av denne aktiviteten enn de med kort kjede (metyl- og etylparaben). Derfor kalles parabener ofte mistenkte hormonforstyrrende stoffer.
• Påvisning i kroppen. Studier har funnet parabener i urin og vev hos mennesker, noe som viser at vi tar dem opp. At et stoff finnes i kroppen, viser ikke i seg selv at det gjør skade, men det er en grunn til at forskere fortsetter å undersøke eksponering.

For en bredere gjennomgang av temaet kan du lese guiden vår om hormonforstyrrende stoffer i kosmetikk.

Parabener og kreft: hva forskningen viser

Frykten for at parabener forårsaker brystkreft vokste frem fra laboratoriefunn og en mye omtalt studie som fant parabener i vev fra brystkreftsvulster. Den studien viste ikke at parabenene forårsaket svulstene. Cancer Research UK slår fast at parabener ikke forårsaker kreft og at det ikke finnes pålitelig dokumentasjon på at de forårsaker brystkreft hos mennesker. Organisasjonen sier også at deodoranter og antiperspiranter ikke øker kreftrisikoen.

Forskere undersøker fortsatt langvarig eksponering i små mengder for stoffer med hormonlignende aktivitet, så forskningen pågår. Men dagens dokumentasjon støtter ikke tanken om at bruk av en lotion konservert med parabener øker kreftrisikoen din.

Hva myndighetene sier: regler i FDA og EU

USA (FDA)

FDA sier at forskerne dens fortsetter å gjennomgå publiserte studier om parabener, men at den ikke har informasjon som viser at parabener, slik de brukes i kosmetikk, påvirker menneskers helse. FDA har ingen særskilte regler for konserveringsmidler i kosmetikk, så det finnes ingen amerikanske konsentrasjonsgrenser som gjelder spesielt parabener.

Den europeiske union (Europakommisjonen og SCCS)

EU valgte en mer forsiktig linje etter vurderinger fra sin vitenskapelige komité for forbrukersikkerhet (SCCS):

Forbudet for bleieområdet bygger på SCCS’ bekymring for babyers umodne stoffskifte og mulig skadet hud under en bleie. EU har siden sett på noen parabener på nytt som del av en bredere gjennomgang av mulige hormonforstyrrende stoffer i kosmetikk.

Er parabenfritt bedre? Avveiningene

En «parabenfri» merking forteller hva som ikke er i produktet, ikke hva som kom i stedet. Vannbaserte produkter trenger fortsatt et konserveringsmiddel, og alternativene har sine egne problemer:

• Metylisotiazolinon (MI) ble en vanlig erstatning og forårsaket deretter en bølge av kontaktallergier, noe som fikk EU til å begrense det.
• Formaldehydavgivere som DMDM hydantoin kan utløse reaksjoner hos personer som er allergiske mot formaldehyd.
• Phenoxyethanol er mye brukt og regulert med en konsentrasjonsgrense.
• Svak eller manglende konservering kan gjøre at produkter blir dårlige raskere, og det er et sikkerhetsproblem i seg selv.

Parabener er også en relativt uvanlig årsak til kontaktallergi på hel hud sammenlignet med parfyme og enkelte andre konserveringsmidler. Guiden vår om konserveringsmidler i kosmetikk sammenligner de viktigste alternativene.

Slik markerer Green Point parabener

Green Point følger et føre-var-prinsipp. Metylparaben, etylparaben, propylparaben og butylparaben er klassifisert som «Paraben», «Mistenkt hormonforstyrrende stoff» og «Regulert», og mistenkte hormonforstyrrende stoffer senker produktets score. Det gjenspeiler åpne vitenskapelige spørsmål og EUs begrensninger, ikke at et produkt konservert med parabener kommer til å skade deg.

Green Point er like forsiktig med flere vanlige erstatninger for parabener, så et «parabenfritt» produkt får ikke automatisk høyere score. Hvis du vil begrense parabener, er det mest nyttige stedet å begynne leave-on-produkter du smører på store områder, og produkter til babyer og små barn. Lær deg å oppdage dem i guiden vår om å lese innholdslisten på kosmetikk.