Konserveringsmidler i kosmetikk: phenoxyethanol, MIT og formaldehydavgivere
Er phenoxyethanol trygt? Hvorfor kosmetikk trenger konserveringsmidler, MI-allergi, formaldehydavgivere i sjampo og hudpleie uten konserveringsmidler.
Av Green Points redaksjonOppdatert 6 min lesetidDet viktigste
- Alle produkter som inneholder vann trenger et konserveringssystem som hindrer bakterier og mugg i å vokse.
- Phenoxyethanol er et av de vanligste konserveringsmidlene og er tillatt i EU opptil 1 %. Allergi mot det er uvanlig.
- Methylisothiazolinone (MI) utløste en bølge av hudallergier, og derfor forbød EU det i produkter som blir på huden.
- Formaldehydavgivere som DMDM hydantoin er en bekymring for personer som er allergiske mot formaldehyd.
- Produkter «uten konserveringsmidler» bytter én risiko mot en annen og trenger vanligvis spesiell emballasje og kort holdbarhet.
På denne siden
Konserveringsmidler holder kosmetikk fri for bakterier, gjær og mugg, som kan gi hud- og øyeinfeksjoner. De fleste, som phenoxyethanol, er trygge i de tillatte konsentrasjonene, men noen få gir allergi hos enkelte. Methylisothiazolinone (MI) og formaldehydavgivere er de du bør være oppmerksom på hvis du har sensitiv eller allergiutsatt hud.
Hvorfor trenger kosmetikk konserveringsmidler?
Kremer, lotioner, sjampoer og geler består mest av vann, og hver gang du putter fingrene ned i en krukke eller lar en flaske stå åpen på et varmt bad, kommer det inn mikroorganismer. Uten konserveringsmiddel kan de formere seg raskt. Forurensede produkter, særlig øyeprodukter, har forårsaket alvorlige infeksjoner.
Konserveringsmidler kan også brytes ned over tid, særlig med varme eller fuktighet. Derfor betyr oppbevaring og tiden siden produktet ble åpnet like mye som ingredienslisten.
Vanlige konserveringsmidler og hvordan de er regulert
I EU kan bare stoffer på en godkjent liste brukes som konserveringsmidler, hver med en maksimal konsentrasjon og noen ganger tilleggsvilkår. Her er de du oftest ser:
| Konserveringsmiddel | Hvor du finner det | Dette bør du vite |
|---|---|---|
| Phenoxyethanol | Kremer, serum, sminke, babyprodukter | Tillatt opptil 1 % i EU. Allergi er uvanlig |
| Methylisothiazolinone (MI) | Sjampo, dusjsåpe | Sterkt allergen. Forbudt i EU-produkter som blir på huden, lav grense i produkter som skylles av |
| Methylchloroisothiazolinone (MCI) | Blandet med MI i produkter som skylles av | Også et kjent allergen. Begrenset til produkter som skylles av i EU |
| DMDM hydantoin, imidazolidinyl urea, diazolidinyl urea | Sjampo, dusjsåpe, noen lotioner | Formaldehydavgivere |
| Parabener (methyl-, ethyl-, propyl-, butylparaben) | Kremer og lotioner | Effektive og godt undersøkt, men omdiskutert som mistenkte hormonforstyrrende stoffer |
| Sodium benzoate, potassium sorbate | Formler som lener seg mot naturlig, produkter som skylles av | Mildere konserveringsmidler, ofte kombinert med andre |
Ingredienser som ethylhexylglycerin og caprylyl glycol tilsettes ofte for å styrke et konserveringssystem, slik at merkene kan bruke lavere mengder av klassiske konserveringsmidler. Parabener har sin egen guide: er parabener trygge?
Er phenoxyethanol trygt?
Phenoxyethanol er et av de mest brukte konserveringsmidlene i hudpleie. EU-regler tillater det opptil 1 % av det ferdige produktet, og EUs vitenskapelige rådgivere har konkludert med at det er trygt på det nivået, også i produkter til barn. Allergiske reaksjoner er uvanlige, men det kan svi på skadet eller svært sensitiv hud.
Ingrediensskannere, Green Point inkludert, markerer phenoxyethanol som Regulert og Konserveringsmiddel fordi det har en lovfestet konsentrasjonsgrense. Det handler om å bruke det innenfor trygge grenser, ikke om bevis for at fuktighetskremen din er skadelig.
Allergi mot methylisothiazolinone
På begynnelsen av 2010-tallet så hudleger i Europa en kraftig økning i kontaktallergi mot methylisothiazolinone, etter at det ble mye brukt i kremer, våtservietter og andre produkter som blir på huden. Etter en gjennomgang i den vitenskapelige komiteen forbød EU MI i kosmetikk som blir på huden fra 2017, og fra 2018 begrenset det til 0,0015 % i produkter som skylles av.
MI-allergi viser seg vanligvis som et kløende, rødt utslett, ofte i ansiktet, på øyelokkene, på hendene eller, med våtservietter, i bleieområdet. Når du først er allergisk, kan selv små mengder utløse det, og det finnes også i husholdningsprodukter som rengjøringsmidler og maling. Hvis du er allergisk, bør du unngå både methylisothiazolinone og methylchloroisothiazolinone.
Formaldehydavgivere i sjampo og dusjsåpe
Formaldehydavgivere er konserveringsmidler som sakte frigjør små mengder formaldehyd, noe som holder mikrober i sjakk. Vanlige er DMDM hydantoin, imidazolidinyl urea og diazolidinyl urea, som ofte finnes i sjampo og dusjsåpe.
Formaldehyd i seg selv er et velkjent hudallergen. Avgivere er tillatt innenfor grenser, men EU-produkter må nå ha advarselen «releases formaldehyde» når mengden formaldehyd som frigjøres, overstiger 0,001 %. Personer med formaldehydallergi får vanligvis råd om å unngå avgivere helt.
Hudpleie uten konserveringsmidler: avveiningene
«Uten konserveringsmidler» høres mildere ut, men et vannbasert produkt uten et fungerende konserveringssystem kan raskt bli forurenset. Produkter som virkelig hopper over konserveringsmidler, støtter seg vanligvis på noe annet:
- Vannfrie formler som oljer, balsamer og pudder, der mikrober har vanskelig for å vokse.
- Airless-pumper eller engangsemballasje, som holder fingre og luft ute.
- Multifunksjonelle ingredienser som også har antimikrobiell effekt, selv om de ikke kalles konserveringsmidler.
- Kort holdbarhet, noen ganger med oppbevaring i kjøleskap.
Hvis du reagerer på et bestemt konserveringsmiddel, er det ofte mer nyttig å unngå akkurat den ingrediensen enn konserveringsmidler generelt. Parfyme er en annen vanlig årsak til reaksjoner. Se guiden vår om duftallergener i kosmetikk.
Hva betyr PAO-symbolet?
Symbolet for holdbarhet etter åpning (period-after-opening) er en liten åpen krukke med et tall og «M», for eksempel 6M eller 12M. Det forteller hvor mange måneder produktet er godt etter at du først åpner det. I EU kreves det på produkter som varer lenger enn 30 måneder uåpnet. I USA er det ikke lovpålagt med utløpsdato på kosmetikk.
For å lese resten av etiketten, se guiden vår om hvordan du leser en ingrediensliste på kosmetikk.
Vanlige spørsmål
Er naturlige konserveringsmidler tryggere?
Ikke nødvendigvis. «Naturlige» konserveringsmidler, som enkelte planteekstrakter og eteriske oljer, er ofte svakere og kan inneholde duftallergener. Noen konserveringsmidler som tåles godt, som sodium benzoate og potassium sorbate, brukes i produkter som lener seg mot naturlig, men de virker best i kombinasjon. Det som betyr noe, er at produktet holder seg fritt for mikrober i hele holdbarhetstiden og at du ikke reagerer på ingrediensene.
Hvordan vet jeg om en kosmetikk er blitt dårlig?
Se etter endringer i lukt, farge eller tekstur, separasjon som ikke blander seg igjen, eller mugg. Kast det hvis du merker noe av dette, hvis det har gått ut over holdbarheten etter åpning eller hvis det begynner å svi. Øyeprodukter krever ekstra forsiktighet: bytt mascara hver tredje eller fjerde måned, og kast den etter en øyeinfeksjon.
Kan konserveringsmidler gi akne?
Konserveringsmidler er ikke en typisk årsak til akne. De kan gi irritasjon eller allergiske utslett hos noen, som kan se ut som små røde kuler. Kviser henger oftere sammen med tunge, oljete formler eller med produktet som helhet. Hvis et nytt produkt gir kviser eller kløe, bør du slutte å bruke det og sammenligne ingredienslisten med produkter du tåler.
Kilder
- Microbiological Safety and CosmeticsU.S. Food and Drug Administration
- Shelf Life and Expiration Dating of CosmeticsU.S. Food and Drug Administration
- Phenoxyethanol (Scientific Committee on Consumer Safety opinion)European Commission
- Commission Regulation (EU) 2016/1198 amending Annex V to Regulation (EC) No 1223/2009 on cosmetic productslegislation.gov.uk (EU law archive)
De fleste kildene er på engelsk.
Denne guiden er til generell informasjon og er ikke medisinsk rådgivning. Hvis du har problemer med huden, en allergi eller en helsebekymring, bør du snakke med lege, hudlege eller klinisk ernæringsfysiolog. Green Points vurderinger og resultater fra Hudskanner er veiledende og er ikke en diagnose.
